I dagens musikkverden er seriøsitet en viktig
oppgave. Den siste tiden virker det som om enkelte anmeldere ikke har forstått
dette. Etter å ha lest denne anmeldelsen kommer n ting helt tydelig frem:
anmelder Kim Klev har ikke et forhold til bandet. Jeg finner det sjokkerende at
NRK i det hele tatt lar dette bli publisert. For så dårlig og nedverdigende er
denne anmeldelsen.
DumDum Boys har vært et av Norges største og
viktigste rockeband i over 20 år. Først slet gjengen med å få en tilhengerskare
som punkbandet Wannskrækk, og bestemte seg derfor for å skifte både navn og
stil. Aggressiv punk på trøndersk ble endret til et mer rockete lydbilde på riksmål.
Bandet fikk nå mye oppmerksomhet. I rask
rekkefølge klarte bandet å etablere seg i Norgestoppen med klassiske skiver som
Blodig Alvor, Splitter Pine og Pstereo. Utover 90-tallet ble ikke musikken
fullt så godt mottatt, men etter det store comebacket med Gravitasjon, var
DumDum Boys tilbake i godt gammelt slag. Tidsmaskin var også en fremragende
plate. Ti Liv er DumDum Boys’ tiende i rekken, og representerer alt bandet har
stått for i hele sin karriere: nytenkning, fantastiske riff, geniale tekster og
ikke minst: aldri slutte å overraske publikum, noe den nye musikkvideoen er et
ypperlig eksempel på.
Kim Klev er ikke nådig i sin kritikk av bandet. Terningkast
to er langt mindre enn hva dette albumet fortjener. Selv om vi ikke får servert
noen ny Splitter Pine, Metallic Hvit eller Englefjes, er albumet fremdeles
verdt å høre. Anmelder skriver: «DumDum Boys’ dårligst skjulte hemmelighet – at de aldri har vært særlig store lyrikere». Alle
som kjenner bandet vet at dette er så stor kontrast i forhold til fakta som det
er mulig. Et av bandets fremste varemerker, og som alltid har holdt interessen
oppe for bandet, er og blir nettopp tekstene. Hvem andre enn Kjartan
Kristiansen eller Aslak Dørum klarer gang på gang å komme opp med fantastisk
lyrikk, ordspill og metaforer som ingen andre musikere i Norge er i nærheten av?
Tekster som er opphav til fascinasjon blant det norske folk, som synges på hver
eneste konsert, som kan tolkes i uendelige retninger, og aldri blir kjedelige å
høre på? Det var derfor vel fortjent at Kristiansen og Dørum i 2010 ble
belønnet med Spellemannsprisen i klassen årets tekstforfattere. Så jeg spør
derfor: hvordan våger anmelder å komme med slike påstander, og attpåtil
sammenlikne DumDum Boys med Erik og Kriss?! Det får være grenser!
Vi er alle
forskjellige individer, og alle kan ikke like samme musikk. At Kim Klev ikke liker
bandet kan godtas. Vi lever tross alt i et demokratisk samfunn. Å hate noen
band kan også tillates, uten å si det offentlig. Men det som er mer sjokkerende,
er at Lydverket tillater Kim Klev å skrive en slik artikkel, samt å publisere
den. At anmelder her får lov til å mobbe Prepple Houmb, Kjartan Kristiansen,
Sola Jonsen og Aslak Dørum i all offentlighet på nett er utilgivelig. I Norge
er man kjemt for sin kamp mot mobbing. Ledelsen i Lydverket viser ikke akkurat
med denne artikkelen at denne kampen støttes av dem. Det stikker i hjertet å
lese linjer som: «…det er et stadig
tilbakevendende problem at musikere nekter å tre seg ut av sitt pløsete skinn, ta en titt på seg selv, og rett og slett bare bite
i seg at de positive egenskapene man en gang satt på…», eller: «ufrivillig komikk tar nemlig
overhånd når Prepple med tom selvmedlidenhet…». Avslutningen er så
følelsesløs at man nesten ikke kan tro at det er sant at noen kan få seg til å
skrive: «om gutta har ønsket at Ti liv skal være et
jubileum, slik tittelen antyder – dette er tross
alt deres tiende album i rekken – markerer det et band som i 2012 mangler
både engasjement, selvrespekt og livskraft. Hvis dette virkelig er det beste
DumDum Boys klarer å få til i sitt tjuesjuende år som band, håper jeg det kun
er et pinlig “takk for alt”». Ikke nok med at bandet blir offentlig mobbet; Kim
Klev bestemmer seg også for å ydmyke bandet på det groveste. Mellom linjene ser
vi at Kim Klev også mobber dem som liker bandet. Hvis Kim Klev har så mye som
et fnugg av selvrespekt, noe han så hardhjertet påstår at bandet mangler, bør
denne anmeldelsen fjernes omgående. Det er trist å se at enkelte ikke har bedre
vett enn å holde sine negative tanker sine for seg selv, fremfor å dele dem med
hele Norge.